Gå til sidens hovedinnhold

Inviterer enslige Sanna Sarromaa for å vise henne utelivet: – Nei takk, jeg blir heller hjemme

Espen Rølla reagerte da Sarromaa kalte byen for halvdød, og mener hun heller må gå i seg selv.

Sanna Sarromaa vil ikke være singel. Hun vil ikke engang defineres som singel. Hun foretrekker enslig. I et intervju med Dagsavisen sier hun at «Folk som har en partner, er generelt lykkeligere og mer tilfreds. Det er stusslig å være enslig.»

«Jeg vil absolutt ha kjæreste, helst så fort som mulig, men jeg gjør likevel lite for å finne meg en – bortsett fra å sitte hjemme og vente på at han dukker opp. Foreløpig har han ikke dukket opp.»

Hun sier videre at hun bor i en relativt liten by, så bruktmarkedet er sikkert ikke all verden.

«Markedet i en halvdød småby er ikke det samme som i en universitetsby.»

Noen krav

Videre forteller Sarromaa at hun stiller noen krav til en eventuell partner:

«Han må ikke røyke. Jeg har også vansker med å falle for folk som gjør veldig mange skrivefeil. Det ser så dumt ut. Min drømmepartner er nok en introvert, som meg. Det må være en som liker å være alene i tosomheten, sammen med meg. Han må også være interessert i politikk og samfunn, for det er viktig for meg å kunne kommentere nyheter og snakke om aktuelle temaer. Han må lese aviser og høre på podkaster og være oppdatert. Det er også fint om han liker å trene uten å være helt treningsgal. Og så er det en kjempestor bonus, hvis han har litt praktisk sans,» sier Sarromaa til Dagsavisen.

Likevel vil hun ha seg frabedt å bli kalt kresen.

«Jeg har elsket høye og lave, lyse og mørke og en nesten tjukk en også» skriver hun.

Ingen propagandaambassadør

Sarromaas beskrivelser av Lillehammer som en halvdød by og hennes mange krav til en partner, fikk lillehamring og lokalpolitiker for partiet Sentrum Lillehammer Espen Rølla til å reagere, og skrev derfor et debattinnlegg Dagsavisen.

«Jeg kjenner meg ikke igjen i omtalen av Lillehammer som en halvdød by», skriver Rølla.

Han nevner at Lillehammer er Unesco litteraturby, har litteraturfestival, musikkfestivaler og teater, artister og komikere samt annen underholdning som opptrer her i flotte kultursaler og arenaer. Vi har høgskole, musikkskole og filmskole. Vi er på 2. plass i landet på Norsk kulturindeks, sier han og fortsetter:

– Sarromaa er en viktig samfunnsdebattant med en stemme som blir hørt. Derfor er det så viktig at hun er en god ambassadør og framsnakker Lillehammer, sier han til GD.

– Det er en merkelig idé at jeg skal være noen slags propagandaambassadør for Lillehammer. Er det ikke derfor vi har Visit Lillehammer? De får jo betalt for å fortelle hvor fantastisk denne byen er. Jeg sier bare det jeg mener – og mine meninger kan ikke bestilles og kjøpes, svarer Sarromaa.

– Slutt å klage

Rølla mener også Sarromaas situasjon som ufrivillig enslig kan skyldes høye krav.

– Sarromaa viser selv til en god og flott venninne i samme situasjon (singel og med barn fra før) som aldri klager. Jeg tror Sanna bør stille seg spørsmålet om det kan ligge noe der. Hun kan vurdere å slutte å klage. Å ikke se glasset som halvtomt – eller byen som halvdød, som hun omtaler Lillehammer som.

Rølla ønsker å vise Sarromaa hva byen har å tilby, og introdusere henne for både kultur- og uteliv.

– Jeg kan godt være Karstein Giftekniv for en kveld, sier han.

– Jeg setter pris på tilbudet til Rølla, men som en vaskeekte finsk introvert foretrekker jeg å bli hjemme. Jeg liker ikke kultur- eller natteliv.

– Når det du vil er å sitte hjemme og ikke ha sosialt program så er det ditt valg, men da skal du ikke dømme byen og folka her uten å ha vært ute og opplevd det, sier han.

Annen livssituasjon

Rølla skriver i sitt innlegg at Sarromaa bør vurdere å slutte med å forholde seg til folk basert på tallet som alder er, «men se hele mennesket».

– Jeg tviler ikke på at det finnes mange aktive og flotte menn i 70-årene der ute, til og med uten prostataproblemer, men jeg hvis vi ser på hele mennesket, som Rølla anmoder, så er det en kjensgjerning at en 70-åring gjerne er i en helt annen livssituasjon enn en gjennomsnittlig 40-åring. Jeg jobber, jeg har hjemmeboende barn fra barnehage til videregående – og jeg er attpåtil aktiv og engasjert i fritiden. Det er et fysiologisk faktum at en person som er 30 år eldre enn meg, trenger mer ro og hvile.